Arv etter foreldre

Arveloven og skifteloven har bestemmelser for deg som arving. Når en av foreldrene dør, vil din arverettslige stilling være avhengig av avdødes familieforhold ved dødsfallet. Det gjelder samme regler enten det er far eller mor som dør først.

Tekst: Advokat John F. Treider – post@boligmentoren.no

I det følgende beskriver jeg fire vanlige arvesituasjoner som kan oppstå når en eller begge foreldre dør.

  1. Din far og mor var gift med hverandre og hadde felleseie ved din fars død. I slike tilfelle er det din mor alene som bestemmer hvordan det skal ordnes med din fars dødsbo. Som gjenlevende ektefelle har hun arverett, inklusive rett til «minstearv» etter din far. Hvis hun ikke på grunn av minstearven blir enearving, kan hun velge om dødsboet straks skal skiftes – deles – mellom alle arvingene, eller om hun vil beholde alt i såkalt «uskiftet bo».
  2. Var din far gift med en annen kvinne enn din mor da han avgikk ved døden, har denne ektefellen arverett etter din far som gjenlevende ektefelle. Hun blir da også enearving dersom dødsboet bare kan dekke hennes lovbestemte minstearv som ektefelle, se nedenfor. Er boet større, har hun ikke rett til å beholde det i uskifte, uten at dere, avdødes livsarvinger, samtykker. Derfor er det vanlig at slike bo blir skiftet like etter dødsfallet, det innebærer at arven fordeles.
  3. Var din avdøde far enkemann som satt i uskiftet bo etter tidligere ektefelle, blir vanligvis halvparten av hans dødsbo å anse som arv fra den først avdøde ektefellen til hennes arvinger, og den andre halvparten arv fra din far til hans arvinger. Boet må skiftes like etter din fars død.
  4. Satt din ugifte far ikke i uskiftet bo da han døde, skal alt han etterlater seg, gå som arv til hans livsarvinger (barn) og eventuelle testamentsarvinger. Boet må skiftes straks etter din fars død.

Felleseie og særeie:

Det er mye å sette seg inn i etter at noen dør. Midt i sorgen må du forholde deg til mange regler rundt arv og arverett.

Felleseie og særeie er begreper som får betydning når en gift person avgår ved døden. Det er betegnelsen på formuesordningen mellom ektefellene innbyrdes så lenge ekteskapet består.
Kort og noe upresist kan en si at det typiske ved felleseie når en av ektefellene dør og dødsboet skal skiftes, er at felleseiet skal deles med en halvpart til dødsboet og en halvpart til den gjenlevende ektefellen. Dødsboet eier altså bare en halvpart av det ektefellene samlet hadde som felleseie.

Det typiske som særeie er derimot at det ikke skal deles mellom ektefellene når ekteskapet opphører. Det en avdød har eid som særeie, tilhører fullt og helt dødsboet, mens ektefellens særeie er dødsboet helt uvedkommende.

Livsarvinger:

Alle arvelaterens barn – døtre og sønner – er avdødes nærmeste slektsarvinger og kalles i arveloven for avdødes livsarvinger. Hvis noen av din avdøde fars barn – for eksempel din halvsøster på farssiden dør før din far, trer hennes barn inn som livsarvinger etter din far i hennes sted – i hennes linje.

Pliktdelsarv for livsarvinger:

Det er gitt et særlig vern for livsarvingenes arverett ved lovregler om såkalt pliktdelsarv. Det betyr at dine foreldre ikke kan testamentere til andre det som du og andre livsarvinger skal ha som pliktdelsarv etter dem. Pliktdelsarven utgjør til sammen 2/3 av hver av foreldrenes etterlatte formue, men begrenset til en million kroner fra hver av dem til hvert barn, eller barns linje.

Om minstearv og annen arv til avdødes gjenlevende ektefelle:

Det er bestemt i arveloven at avdødes ektefelle har arverett til en fjerdepart av arveformuen når det er livsarvinger etter arvelateren. Ektefellearven skal likevel alltid være minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G, det vil i dag si kr. 370 304,-) på dødsfallstiden når avdøde har livsarvinger. Denne «minstearven» fører til at avdødes gjenlevende ektefelle blir enearving hvis dødsboets nettoformue er på 4G eller mindre. Og denne minstearven kan ikke begrenses ved testament.

Bestemmelsen om minstearv til gjenlevende ektefelle betyr – hvis for eksempel din far avgår ved døden – at du og din fars eventuelle andre livsarvinger bare får farsarv hvis din far etterlater seg en større nettoformue enn det hans ektefelle skal ha som minstearv. Minstearven til din fars gjenlevende ektefelle har sterkere vern enn pliktdelsarven til livsarvingene etter din far.

Hovedregelen om at avdødes gjenlevende ektefelle arver ¼ av dødsboet, gjelder bare i større bo, nemlig hvor ektefellens minstearv på 4G er mindre enn ¼ av dødsboet. I alle dødsbo med mindre formue fører minstearven til at den gjenlevende ektefellen får mer enn en fjerdepart av dødsboet som arv. Avdødes livsarvinger må med andre ord finne seg i at deres pliktdelsarv etter avdøde blir tilsvarende redusert.

Testamentsarv når arvelateren har livsarvinger:

Begge Ill. foto: iStockphoto.com).

 I utgangspunktet kan alle over 18 år opprette testament. Men når en testator har både ektefelle, som etter loven skal ha minstearv, og livsarvinger som skal ha pliktdelsarv, blir det ofte lite eller ingenting igjen av formuen å testamentere over. Når testament likevel fra tid til annen forekommer, går det gjerne ut på å sikre testators ektefelle eller samboer alt som ikke er pliktdelsarv til livsarvingene. Er testator ikke gift, er hans eller hennes samboer ellers ikke berettiget til noen arv etter avdøde. Er din far eller mor ikke gift, har de også større adgang til å skrive testament fordi de ikke har noen ektefelle med lovbestemt rett til minstearv etter dem.

Arv i uskiftet bo:

Er dine foreldre gift med hverandre når den ene av dem avgår ved døden, og de hadde felleseie, har den gjenlevende av dem, for eksempel din mor, rett til å beholde hele din fars dødsbo i såkalt «uskifte» så lenge hun ikke inngår nytt ekteskap. Det betyr at du først har rett til å kreve din farsarv når uskiftet opphører, senest ved din mors død. Din mor har full eierrådighet over uskifteboet, hun trenger bare samtykke fra deg og andre arvinger etter din far dersom hun vil gi bort fast eiendom, eller gi uforholdsmessig store gaver av boet. Blir uskifteboet skiftet mens din mor lever, skal hun ha en halvpart av boet som eierandel og i tillegg skal hun ha sin ektefellearv av den halvparten som din fars arvinger skal ha som arv etter ham. Blir uskifteboet skiftet etter din mors død, går en halvpart av boet til din mors arvinger og den andre halvparten til din fars arvinger som lever når skiftet finner sted.

Hadde din avdøde far verdier som særeie, er hovedregelen at din mor bare kan beholde særeiet i uskifte dersom du og andre arvinger samtykker. Samtykke er likevel ikke nødvendig dersom dine foreldre har bestemt i ektepakt at den gjenlevende av dem kan sitte i uskiftet bo med særeie. Det er på den annen side ikke noe til hinder for at særeiet blir skiftet etter din fars død, mens din mor beholder felleseiet i uskifte.

Hadde din far særskilte livsarvinger som ikke samtykker i at din mor beholder deres arv i uskifte, kan hun skifte med dem og beholde resten av boet i uskifte med deg og dine helsøsken.

I dagens samfunn kan familier være mye mer enn kjernefamilien med mor og far og to barn. Dette gjør at det ofte kan være komplisert å sette seg inn i arverettigheter. (Ill. foto: iStockphoto.com).