Med over 50.000 følgere på instagram i løpet av én måned har Arkitekturopprøret i Norge (AON) truffet en nerve i befolkningen. De deler bilder av gamle klassiske bygg som er erstattet av ensformige grå hus og gjør på den måten opprør mot nye “stygge” bygg.

Tekst: Ole Christian Juriks – ole@boligmentoren.no

Deres budskap er at mange av dagens modernistiske bygg er stygge, og de ønsker det bygges hus med mer tradisjonelle arkitektoniske kvaliteter.

Nabolag endrer karakter

Arkitektopprøret deler bilder av gamle klassiske bygg som er erstattet av ensformige grå hus. NB – bildet er kun til illustrasjon og har ikke noe med saken å gjøre.

Fortetting har den siste tiden vært en viktig driver i byutviklingen i store byene. Som en følge av at det bygges mye, nytt endrer nabolag og områder karakter. Det er flere eksempler på prosjekter som har gått på bekostning av bymiljø og befolkningens interesser.

Arkitekturopprøret peker på at moderne bygg med ensformige fasader går på bekostning av kvaliteter byer bør ha. For omgivelser påvirker mennesker. De viser til studier som sier at folk oppholder seg lenger ved interessante fasader, og går raskere forbi ensformige og glatte fasader. Et flertall av befolkningen foretrekker klassisk arkitektur og Arkitekturopprøret mener at det er et demokratisk problem at det folk foretrekker ikke bygges.

Kun fasade?

Det er lett å si seg enig i eksemplene Arkitekturopprøret trekker frem, men et hus er mye mer enn fasaden. Fasaden sier ingenting om hvordan det indre bomiljøet er, hvordan fellesarealene er utformet, eller hvilke andre indre kvaliteter bygget har. Det er vel så viktig at de som bor i boligene trives, som at forbispaserende kan hvile øyene på en flott fasade.

Demokratisk prosess

Nå som arkitektopprøret har blitt en snakkis vil det forhåpentligvis bidra til økt deltakelse i byutviklingsdebatten. Det har som regel kun vært utbygger, kommune og eventuelle naboer som engasjerer seg i byggesaker. Ved at flere engasjerer seg vil det få frem innbyggerperspektivet og med det en mer demokratisk prosess.

Hvem har ansvar?

Kommunene har virkemidler til å styre arkitekturen i dag. Samtidig er kommunene utsatt for et stort press fra utbyggere og bransjeorganisasjoner. Markedsaktørene står sterkt, og det er ikke alle kommuner som har mulighet til å takke nei til et utbyggingsprosjekt.

Det er de som eier en tomt som fremmer reguleringsplan og legger premissene for utvikling av tomten. Det avgjørende er at kommunen ser tomten som en del av en større helhet og planlegger ut fra det. Dette er ressurskrevende og krever politisk vilje og prioriteringer. Men om ikke utbygger deler kommunens ambisjoner, blir det sjelden bra.

Paradoks?

Det har aldri vært flere lover og regler for hvordan et bygg skal utformes og hvilke materialer som skal brukes. Det har aldri vært flere folk involvert i beslutningsprosessene, og det har aldri vært flere utdannet innen de aktuelle fagdisiplinene. I tillegg har det aldri vært mer åpenhet omkring utbyggingsprosessene; kommunale planer og offentlige høringer er tilgjengelig kun noen tastetrykk unna. Sånn sett er det paradoksalt at det bygges mye kjedelige bygninger i Norge i dag.

Arkitekturopprøret har potensial til å starte en større debatt om hvordan vi bygger Norge. Et folkelig ønske om økt fokus på bygningers utseende kan få gjennomslag og vise seg igjen i partiprogrammer. Nye byområder og fortettingsprosesser skaper reaksjoner og BoligMentoren mener det er flott at arkitektur løftes opp i denne debatten. Vi følger debatten og tar til orde for god og interessant arkitektur for fremtiden.

Arkitekturopprøret har potensial til å starte en større debatt om hvordan vi bygger Norge. NB – Bildet er kun en illustrasjon, og har ikke noe med saken å gjøre.

Kanskje du også liker disse