Det er skrevet hyllemeter om dokumentavgift som en usosial form for beskatning som burde avvikles. Det er samtidig vanskelig for politikerne å avvikle en gratis inntektskilde, som i 2020 utgjorde 10,8 milliarder kroner. Våre naboland har valgt andre løsninger som i større grad tar hensyn til boligkjøpers skatteevne.

Kronikk: Ole Christian Juriks – ole@boligmentoren.no

Dokumentavgiften rammer særlig de unge på boligmarkedet fordi de flytter oftere enn eldre. Personer i alderen 20-29 år står for over halvparten av innenlandske flyttinger. Tar vi med gruppen 30-39 er tallet over 70 prosent. Gjennomsnittsalderen på førstegangskjøpere i 2021 var 27,8 år.

Det er gruppen unge voksne som rammes hardest av økte boligpriser og betjening av høye boliglån. For unge boligeiere utgjør dokumentavgiften en tung tilleggsbyrde og den vanskeliggjør finansiering av boligkjøp.

Gammeldags og foreldet

Dokumentavgiften har røtter tilbake til stempelavgiften som ble innført i 1676 da Norge var i union med Danmark. Avgiften stammer fra en tid der folk gjerne ble født, bodde og døde på den samme plassen. I dag kjøper mange seg bolig tidlig og flytter oftere mellom studiesteder og arbeidsplasser i starten av sin boligkarriere.

Økt mobilitet

Vi ønsker at folk skal ha mulighet til å flytte dit de ønsker og der det er behov. Det er viktig for arbeidsmarkedet og for en hensiktsmessig bruk av boligmassen. Høye omkostninger ved kjøp og salg av bolig er en trussel mot mobiliteten i samfunnet.

Kostnadene ved å flytte feil i Norge i dag beløper seg gjerne til flere hundre tusen bare i dokumentavgift. Derfor flytter få til steder det er en viss risiko for at de ikke blir boende. Dokumentavgiften bidrar til at folk velger å ikke ta seg jobb i andre deler av landet.

Det er mulig å argumentere for at kostnaden ved manglende mobilitet som følge av dokumentavgiften koster samfunnet mer enn det den får inn fra dokumentavgiften.

Frita førstegangskjøpere

Både i Finland og Island differensieres det mellom førstegangskjøpere og andre boligkjøpere. På Finland er førstegangskjøpere fritatt- og på Island betaler de kun halv dokumentavgift. En slik differensiert innretning av dokumentavgiften bidrar til å hjelpe førstegangskjøpere inn på boligmarkedet.

Førstegangskjøpere står for nærmere 30 prosent av alle boligkjøpene. Å frita disse for dokumentavgift ville vært et rimelig og målrettet sosialt tiltak. Et slik tiltak kan også virke prisdempende på deler av boligmarkedet ved at flere vil vente med å utnytte fordelen med et fritak.

Det er på tide å evaluere dagens innretning av dokumentavgiften som fungerer som en hemsko på boligmarkedet, personlig frihet og norsk økonomi.

  • Tall i kronikken hentet fra SSB og NEF.

Kanskje du også liker disse