Ap, Sp og SV er enige om neste års statsbudsjett. På mange områder er situasjonen uendret for bolig og eiendom, men på noen områder blir det en ny virkelighet å forholde seg til i 2022.  

Tekst: Vidar Heimset vidar@boligmentoren.no

Boligmentoren presenterer i denne artikkelen fem punkter som er viktig for boligeiere å merke seg i året som kommer: 

Fra nyttår vil nye regler for boligsalg gjøre det slutt på å selge en bolig «som den er». (Begge ill. foto: iStockphoto.com).

  1. Slutt på å selge bolig “som den er”

Fra nyttår kommer det store endringer i reglene om selgers og kjøpers ansvar ved boligsalg. Det blir nå krevd at selgere skal dokumentere boligens tilstand bedre, mens kjøperne på sin side må sette seg mye grundigere inn i boligens dokumentasjon enn det som har vært vanlig tidligere. Vi tror de nye reglene vil føre til en tryggere bolighandel, først og fremst fordi mer informasjon om den enkelte bolig vil komme på bordet før budrunden.

Videre forsvinner selgers mulighet til å selge boligen «som den er«. Frem til dags dato har dette vært den klart vanligste måten å selge en bolig på i Norge. 

For bud som er akseptert før 1. januar 2022 vil de nåværende reglene gjelde, mens for bud som er akseptert fra og med 1. januar 2022, vil de nye reglene gjelde. Starter du, eller har du startet en salgsprosess hvor det er en mulighet for at salget først skjer etter årsskiftet, er det god grunn til å opptre i henhold til de nye reglene.  

Strømprisene er for tiden rekordhøye i Norge. (Ill. foto: iStockphoto.com).

  1. Dyrere strøm

Allerede før inngangen til desember har vi sett strømpriser på 5-6 kroner kilowattimen når alle avgifter er inkludert. Slike strømpriser påvirker selvsagt kjøpekraften i de aller fleste norske hjem.

Vi får også klare signaler om at slike strømpriser kan forventes utover vinteren, og trolig bli mer vanlig i tiden fremover. Forklaringene kommer på løpende bånd, senest islagte elver i Sverige.

For utleiere som leier ut med strøm inkludert går lønnsomheten ned, og vi vil trolig se at flere utleiere går fra inkludert strøm, til å installere egne strømmålere i utleieenhetene i 2022. 

Solberg-regjeringen foreslo at elavgiften skulle reduseres med 1,5 øre kilowattimen, og dette er nå bekreftet i det endelige statsbudsjettet. I tillegg inneholder statsbudsjettet nå også et kutt i elavgiften på åtte øre kilowattimen i januar, februar og mars.

Stortinget er nå i tillegg enige om at staten skal kompensere husholdningene for 55 prosent av prisen som overstiger 70 øre per kilowattime for et strømforbruk opp til 5000 kilowattimer per måned. Ordningen skal gjelde fra og med desember 2021 til og med mars 2022, og vil administreres gjennom nettselskapene. Det er enighet om en tilsvarende ordning for husstander i borettslag og sameier med forbruk registrert over fellesmålere, men denne ordningen vil ta noe tid å få på plass.

Styringsrenten er ventet å ligge på 1 prosent ved utgangen av 2022. (Ill. foto: iStockphoto.com).

  1. Styringsrente på vei opp

Etter at vi hadde hatt en styringsrente på 0 prosent siden 7. mai 2020, ble denne av Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet økt til 0,25 prosent den 23. september 2021 og så 0,5 prosent den 16. desember 2021. – Det er stor usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og virkningene på økonomien. Men blir den økonomiske utviklingen om lag slik vi nå ser for oss, vil renten mest sannsynlig settes videre opp i mars, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Prognosen for styringsrenten er lite endret fra forrige pengepolitiske rapport og innebærer at renten øker gradvis de neste årene.

Det er på det nåværende tidspunkt sannsynlig at styringsrenten vil kunne ligge på 1 prosent ved utgangen av 2022. I seg selv er ikke en slik styringsrente avskrekkende, men i samspill med høye strømpriser og dyrt drivstoff blir resultat høyere faste kostnader for svært mange.

Formueskatten for hytter og dyre eiendommer vil øke. (Foto: iStockphoto.com).

  1. Økt formuesskatt for dyre eiendommer og hytter

For primærboliger dobles formuesskatten for den delen av markedsverdien som overstiger 10 millioner kroner. Har du en primærbolig med markedsverdi på 12 millioner kroner vil denne få en verdsettelse på 25 prosent av verdien opp til 10 millioner, mens de to overskytende millionene vil få en verdsettelse på 50 prosent av verdien. Denne boligen vil da bli verdsatt til 3,5 millioner i 2022, mot 3 millioner i 2021. 

Eiere av sekundærboliger må i 2022 betale formuesskatt av 95 prosent av beregnet eller dokumentert markedsverdi, mot 90 prosent i 2021.

For hytter fritidsboliger oppjusteres formuesverdien med 25 prosent, men slik at beregningsgrunnlaget for skatt holdes på maksimalt 30 prosent av verdien. 

Temaet arv ble ikke berørt i budsjettenigheten, så der forblir reglene de samme.(iStockphoto.com).

  1. Uendret situasjon for leieinntekt, gevinst og arv 

Skattepliktig leieinntekt og skattepliktig gevinst på salg av eiendom har fortsatt en sats på 22 prosent i 2022, og det skjer ingen endringer i reglene for når leieinntekt, gevinst ved salg av egen bolig eller fritidseiendom er fritatt for skatt. Eiendomsskatt, dokumentavgift og BSU-ordningen vil også være uendret i 2022. Videre er temaet arv ikke berørt i budsjettenigheten, noe som er et viktig poeng siden en gjeninnføring av arveavgiften tidvis var et hett tema frem mot Stortingsvalget.

Kanskje du også liker disse